Statnett setter datasentre på vent, regjeringen vil kreve konsesjon

Køen av datasentre som vil koble seg på strømnettet, er blitt så lang at Statnett trekker i bremsen. Mandag innførte selskapet en midlertidig stans i nye reservasjoner av nettkapasitet til datasentre. Stansen ventes opphevet senest 1. august 2027.

Samme dag varslet regjeringen at den vil innføre en konsesjonsordning for både eksisterende og nye datasentre. Datasentre som driver med kryptovirksomhet, skal ikke regnes som samfunnsnyttige.

«Datasentre representerer store volumer kapasitet og har tekniske egenskaper som har stor betydning for sikker og stabil systemdrift», sier Peer Olav Østli, konserndirektør for systemdrift og marked i Statnett.

Køen er større enn landets toppforbruk

Tallene fra Statnett viser omfanget. I dag er datasentre med et samlet effektforbruk på 800 megawatt (MW) koblet til nettet. Ytterligere 4 200 MW har fått reservert kapasitet, og 9 100 MW står i kø. I tillegg ligger det inne forespørsler om 18 000 MW til.

Til sammenligning er det høyeste effektforbruket i Norge litt over 25 000 MW. Bare køen og de nye forespørslene utgjør dermed 27 100 MW, mer enn hele landets toppforbruk.

Dette omfatter stansen

Stansen gjelder nye tilknytningsreservasjoner og behandling av nye søknader om godkjenning av anleggsfunksjonalitet etter forskrift om systemansvaret. Statnett stanser også behandlingen av allerede mottatte søknader for anlegg som skal kobles direkte til 420 kV-nettet, det sentrale høyspentnettet.

Eksisterende tilknytninger berøres ikke, og anlegg som allerede har fått funksjonskravene godkjent, kan fortsatt kobles til. Mottatte søknader for anlegg i regionalnettet som skal settes i drift i nær fremtid, blir heller ikke stanset. Statnett vil også vurdere enkelte søknader for mindre anlegg.

Ifølge Statnett er det datasentrenes tekniske egenskaper som utløser tiltaket. De kan ha store og raske endringer i forbruket, programvarestyrt last og være mer sårbare for forstyrrelser i kraftsystemet. Statnett vil derfor utarbeide funksjonskrav, for eksempel for hvor raskt forbruket kan endres og når et datasenter ikke skal koble seg fra nettet ved feil. Kravene skal på høring og må godkjennes av Reguleringsmyndigheten for energi (RME).

«Selv om den midlertidige stansen i praksis kun berører datasentre, vil ikke tilgjengelig kapasitet tildeles andre kunder om dette går utover datasentre som står foran i køen», sier Østli.

Regjeringen vil sile ut de samfunnsnyttige

«Vi har vært tydelige på at vi ikke vil ha alle typer datasentre i Norge. Vi trenger de som bidrar med mest mulig samfunnsnytte», sier digitaliserings- og forvaltningsminister Torgeir Micaelsen (Ap).

Regjeringen tar sikte på å legge fram hovedprinsippene for konsesjonsordningen til høsten og lover robuste overgangsordninger. Energiminister Terje Aasland (Ap) sier det verken er ønskelig eller mulig å bygge ut nok kraft og nett til å dekke etterspørselen fra alle datasentrene som vil etablere seg i Norge.

Dette er de viktigste tiltakene regjeringen varsler:

• En konsesjonsordning der krav til digital sikkerhet, beredskap og KI-regnekraft skal vurderes.
• Raske forskriftsendringer slik at Statnett kan stille vilkår for forsvarlig tilknytning.
• Samfunnskritisk forbruk skal prioriteres foran annet forbruk.
• Stort nytt forbruk skal dekke mer av kostnadene ved nytt nett og systemdrift.
• Dialog med næringen om å bygge egen kraftproduksjon på kommersielle vilkår, blant annet gasskraft med karbonfangst og havvind.
• Utredning av statlig eierskap i særlig samfunnsnyttige datasenterprosjekter.

Hva betyr dette?

For utviklere som ikke har sikret seg kapasitet, betyr beslutningen trolig minst halvannet års venting og ny usikkerhet om vilkår og kostnader. Prosjekter som allerede har reservert kapasitet eller fått kravene godkjent, berøres ikke av stansen.

For vanlige strømkunder er signalet at myndighetene vil prioritere samfunnskritisk og vanlig forbruk når nettet er fullt, og at store nye forbrukere skal betale mer av regningen for nytt nett. Hvor mye dette betyr for nettleie og strømpriser på sikt, avhenger av hvordan kravene og kostnadsfordelingen blir utformet.

Dette er tallene

• 800 MW datasenterkapasitet er koblet til nettet i dag.
• 4 200 MW har fått reservert nettkapasitet.
• 9 100 MW står i kapasitetskø.
• 18 000 MW ligger inne som nye forespørsler om tilknytning.
• Norges maksimale effektforbruk er litt over 25 000 MW.
• Stansen ventes opphevet senest 1. august 2027.