Finanstilsynet: Svakheter i kontrollen hos fondsforvaltere
Finanstilsynet har gjennomført tematilsyn hos åtte fondsforvaltere som del av et felleseuropeisk tilsyn i regi av ESMA. Rammeverket for kontrollfunksjonen er stort sett på plass, men kvaliteten og den praktiske oppfølgingen varierer betydelig – særlig hos mindre foretak.
Finanstilsynet publiserte onsdag 4. november rapporten fra et dokumentbasert tematilsyn hos tre forvaltningsselskaper for verdipapirfond og fem AIF-forvaltere. Undersøkelsen er del av Common Supervisory Action (CSA) i regi av den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten ESMA i 2025/26. Vekten lå på foretak som retter seg mot ikke-profesjonelle kunder.
Tilfredsstillende rammeverk – ujevn praksis
Samlet sett hadde foretakene etablert tilfredsstillende rammeverk for kontrollfunksjonen og internrevisjonen, skriver Finanstilsynet. Kvaliteten og den praktiske operasjonaliseringen varierte likevel betydelig. I større foretak og i konsern var retningslinjer og rutiner mer systematiske. I mindre foretak fremsto rutineverket oftere som generisk og lite operasjonalisert, med svak kobling til faktisk risikobilde.
Blant hovedfunnene for kontrollfunksjonen:
- Variasjon i hvordan etterlevelsesrisiko ble identifisert og vurdert
- Retningslinjer som for enkelte var for generiske og lite knyttet til risikobildet
- Stor variasjon i kvaliteten på kontrollplanene
- Svakheter i evaluering og oppfølging av utkontrakterte oppgaver
- Begrunnelser for proporsjonalitetstilpasninger som ofte var svakt dokumentert
Internrevisjon mangler hos de fleste
Kun tre av de åtte foretakene hadde etablert internrevisjonsfunksjon. Omfanget og kvaliteten på dokumentasjonen av internrevisjonens arbeid, rolle og samspill med andre kontrollfunksjoner varierte. Styrets evaluering av internrevisjonens effektivitet spente fra overordnede, lite dokumenterte vurderinger til mer formaliserte prosesser.
Foretak uten internrevisjon viste til proporsjonalitetsprinsippet, men forholdsmessighetsvurderingene var ifølge Finanstilsynet overfladiske og ikke oppdaterte. Begrunnelsene besto hovedsakelig av generelle henvisninger til virksomhetens størrelse, art og kompleksitet.
Utkontraktering og styreoppfølging
Mindre foretak hadde ofte begrensede ressurser. Compliance-kapasiteten blant de mindre lå fra om lag 0,2 til 1 årsverk, og tre foretak benyttet ekstern tjenesteyter for hele eller vesentlige deler av compliancefunksjonen. Evalueringen av utkontrakteringen var i mange tilfeller lite grundig, og styret hadde ofte ikke vurdert effektiviteten av ordningen.
Foretakene rapporterte regelmessig til styret, men omfanget og detaljnivået varierte. Styreprotokollene viste normalt at rapporteringen var behandlet, men ga i varierende grad innsikt i styrets vurderinger, spørsmål og forventninger til oppfølging.
Deltakere og oppfølging
Følgende foretak deltok i tematilsynet: Credo Partners AS, DNB Asset Management AS, Heimdal Forvaltning AS, Pareto Asset Management AS, Positron Capital AS, REQ AS, Swiss Life Asset Managers Funds AS og Turnstone Alternative Investments AS.
Finanstilsynet legger til grunn at styrer og ledelse følger opp påpekningene ved gjennomgang av egne rutiner og prosesser. Observasjonene er i hovedsak sammenfallende med ESMAs oppsummering av det felleseuropeiske tilsynet, blant annet når det gjelder svak dokumentasjon, begrenset risikobasering og utfordringer knyttet til utkontraktering.
