Produsentprisene har steget 59 prosent på ett år

Prisene norske produsenter fikk for varene sine, var i oktober 59,0 prosent høyere enn for ett år siden. Det viser produsentprisindeksen (PPI) som Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte mandag. Bare fra september til oktober steg indeksen 6,7 prosent.

Energien står for det meste av hoppet. Prisene på energivarer var 110,3 prosent høyere enn i oktober i fjor, altså mer enn doblet. Uten energivarer var prisveksten 7,1 prosent.

Industriprisene skyter fart

For bedrifter og forbrukere er industriprisene vel så interessante. De steg 11,1 prosent på tolv måneder og 2,6 prosent bare siste måned. Ifølge SSB må man tilbake til februar 2023 for å finne en høyere tolvmånedersvekst i industrien.

«Norsk industri har samlet sett opplevd økt prisvekst på varene de produserer de tre siste månedene, både på det internasjonale markedet og hjemmemarkedet, etter en viss oppbremsing i juni og juli», sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB.

Raffinerte produkter som bensin og diesel løfter tallene mest. Prisene i petroleums- og kullvareindustrien steg 16,0 prosent fra september og var 68,3 prosent høyere enn for ett år siden. SSB knytter hoppet til den sterke prisveksten på råolje i september, siden prisene på raffinerte produkter ofte følger oljeprisen med et etterslep.

Holder man disse produktene utenfor, var industriprisene 6,0 prosent høyere enn for ett år siden.

Mat og metaller blir dyrere

Også matprodusentene får mer betalt. I næringsmiddelindustrien var tolvmånedersveksten 8,3 prosent i oktober, opp fra rundt 5 prosent ved inngangen til året. Ifølge SSB er det særlig kjøtt og fôrvarer som har trukket opp.

I metallindustrien var prisene 16,0 prosent høyere enn for ett år siden, mot en vekst på rundt 2 prosent i starten av året. I begge næringene avtok veksten noe den siste måneden.

Hva betyr dette?

Mesteparten av den samlede økningen skjer i eksportmarkedet, der olje og gass veier tyngst. På eksportmarkedet var prisene 85,9 prosent høyere enn for ett år siden, mot 17,9 prosent på hjemmemarkedet. For staten og oljeselskapene betyr det høyere inntekter, mens norske kunder merker hjemmemarkedsprisene.

PPI måler prisene «ved fabrikkporten», tidligere i verdikjeden enn konsumprisindeksen (KPI). SSB skriver at indeksen kan gi en pekepinn på hvordan prisene på varer husholdningene kjøper, vil utvikle seg. Dyrere mat og drivstoff i produsentleddet kan derfor etter hvert slå ut i butikkhyllene og på pumpa.

For Norges Bank, som setter renten med sikte på lav og stabil prisvekst, er tallene ett av flere tegn på prispress tidlig i verdikjeden. Neste PPI-tall kommer 9. desember.

Dette er tallene

• PPI totalt steg 6,7 prosent fra september og 59,0 prosent på tolv måneder, til indeks 177,8 (2021 = 100).
• Energivarer steg 10,0 prosent på en måned og 110,3 prosent på tolv måneder.
• Utvinning og utvinningstjenester steg 9,5 prosent på en måned og 105,9 prosent på tolv måneder.
• Kraftforsyning steg 1,4 prosent på en måned og 66,0 prosent på tolv måneder.
• Industrien totalt steg 2,6 prosent på en måned og 11,1 prosent på tolv måneder.
• PPI uten energivarer steg 0,6 prosent på en måned og 7,1 prosent på tolv måneder.
• På tolv måneder steg prisene 17,9 prosent på hjemmemarkedet og 85,9 prosent på eksportmarkedet.