Hvorfor taper så mange småsparere penger i et stigende aksjemarked?

Aksjemarkedet har historisk vært en av de viktigste arenaene for langsiktig formuesbygging. Likevel opplever mange private investorer at resultatene ikke står i forhold til utviklingen i markedet.

Forklaringen ligger ikke nødvendigvis i manglende kunnskap om selskaper, regnskap eller økonomi. Ofte handler det om hvordan investorer reagerer når markedet beveger seg kraftig.

En investor kan ha identifisert et attraktivt selskap, forstått forretningsmodellen og vurdert verdsettelsen grundig. Men dersom vedkommende selger i panikk etter et kraftig kursfall, kan en ellers god analyse få liten verdi.

Det samme gjelder investorer som tåler store svingninger, men som stadig setter penger i spekulative selskaper de ikke forstår.

For å lykkes over tid kreves det derfor mer enn gode analyser. Det kreves også en strategi som investoren faktisk klarer å følge.

Når følelsene overtar beslutningene

Finansmarkedene påvirkes av forventninger, nyheter og endringer i økonomiske utsikter. På kort sikt kan kursbevegelsene være langt større enn endringene i selskapenes underliggende verdi skulle tilsi.

For private investorer kan slike bevegelser være krevende å håndtere.

Når aksjekursene stiger kraftig, øker gjerne optimismen. Investorer ser andre tjene penger, leser om stadig nye kursrekorder og opplever at de risikerer å gå glipp av muligheter.

Dette fenomenet omtales ofte som FOMO – fear of missing out.

Resultatet kan bli at investorer kjøper aksjer etter en lang periode med kursoppgang, uten at de underliggende forventningene eller verdsettelsen lenger gir et attraktivt forhold mellom risiko og mulig avkastning.

Når markedet senere faller, kan følelsene snu like raskt.

Usikkerhet og frykt erstatter optimismen, og investorer som tidligere var villige til å betale høye priser, kan plutselig ønske å selge nesten uansett kurs.

Slik kan den samme investoren ende med å kjøpe når risikoen oppleves som lavest, og selge når risikoen føles størst.

Problemet med å forsøke å treffe toppene og bunnene

Å kjøpe aksjer billig og selge dem dyrt høres enkelt ut. Utfordringen er at ingen på forhånd vet nøyaktig når markedet har nådd en topp eller en bunn.

Selv profesjonelle investorer med omfattende analyseapparater kan ha problemer med å forutse kortsiktige kursbevegelser.

En investor som selger etter et kraftig fall, må dessuten ta to riktige beslutninger: først når aksjene skal selges, og deretter når de skal kjøpes tilbake.

Det siste kan være spesielt vanskelig.

Markedet kan snu opp lenge før de økonomiske nyhetene blir positive. Dermed risikerer investorer som venter på at usikkerheten skal forsvinne, å kjøpe tilbake aksjene til vesentlig høyere priser.

Dette betyr ikke at det alltid er feil å redusere risiko eller selge aksjer. Dersom investeringscaset er svekket, verdsettelsen er blitt urealistisk, eller porteføljen har fått for høy konsentrasjon, kan salg være fornuftig.

Forskjellen ligger i om beslutningen bygger på en gjennomtenkt vurdering eller en følelsesmessig reaksjon på kursutviklingen.

De beste børsdagene kan få stor betydning

En utfordring med markedstiming er at store oppgangsdager ofte kommer tett på perioder med kraftig uro.

Investorer som trekker seg ut etter et børsfall, kan derfor gå glipp av deler av den påfølgende innhentingen.

Over lange perioder kan et begrenset antall svært sterke børsdager ha stor betydning for samlet avkastning.

Det er likevel viktig å tolke slike analyser riktig. De svakeste og sterkeste børsdagene opptrer ofte i de samme urolige periodene. Å unngå de dårligste dagene ville også kunne gitt store utslag, men det er svært vanskelig å vite på forhånd hvilke dager som blir gode eller dårlige.

Hovedpoenget er derfor ikke at investorer aldri bør selge.

Det er at hyppige forsøk på å hoppe inn og ut av markedet kan gjøre det vanskeligere å oppnå avkastningen som markedet faktisk leverer over tid.

Analyse og temperament må fungere sammen

Det finnes investorer som er dyktige til å analysere selskaper, men som har problemer med å håndtere store kurssvingninger.

De kan identifisere gode investeringsmuligheter, men selger når usikkerheten øker og aksjekursen faller.

Andre investorer har motsatt problem.

De tåler betydelige tap uten å miste nattesøvnen, men undervurderer risiko og investerer store beløp i selskaper de har begrenset forståelse av.

Begge tilnærmingene kan gi svake resultater.

En god investor trenger evnen til å vurdere selskapers konkurransefortrinn, økonomiske utvikling, kapitalbehov og verdsettelse. Samtidig må vedkommende ha disiplin til å følge analysen så lenge forutsetningene fortsatt gjelder.

Men disiplin må ikke forveksles med stahet.

Å beholde en aksje til tross for at selskapets fundamentale utvikling har forverret seg, er ikke nødvendigvis et tegn på langsiktighet. Det kan også være manglende vilje til å erkjenne en feil.

En robust investeringsstrategi må derfor kombinere tålmodighet med evnen til å endre mening når ny informasjon tilsier det.

Når aktivitet blir en kostnad

Digitaliseringen har gjort aksjehandel enklere enn noen gang.

Investorer kan følge porteføljene sine i sanntid, motta varsler om kursendringer og gjennomføre handler på få sekunder.

Tilgangen på informasjon har mange fordeler, men kan også skape et inntrykk av at enhver kursbevegelse krever en beslutning.

En aksje som faller fem prosent på én dag, kan føles som et problem som må løses umiddelbart, selv om selskapets langsiktige utsikter er uendret.

Hyppig handel kan dessuten medføre kurtasje, valutakostnader, skattemessige konsekvenser og risiko for å ta beslutninger på svakt grunnlag.

For investorer som forsøker å slå markedet, må den ekstra avkastningen være stor nok til å forsvare både kostnadene og risikoen ved aktiviteten.

Noen ganger kan den beste beslutningen være å ikke foreta seg noe.

Risikoen ved å eie for få aksjer

Sterk overbevisning om et selskap kan være en fordel, men høy konsentrasjon innebærer også betydelig risiko.

Selv selskaper med gode produkter og store vekstmuligheter kan møte problemer som ikke var synlige da investeringen ble gjort.

Økt konkurranse, regulatoriske endringer, høyere finansieringskostnader eller svakere etterspørsel kan endre fremtidsutsiktene raskt.

For investorer som har plassert en svært stor andel av formuen i én aksje, kan slike hendelser få alvorlige konsekvenser.

Diversifisering reduserer ikke all risiko, men kan begrense konsekvensene dersom én enkelt investering utvikler seg langt svakere enn forventet.

Hvor mye konsentrasjon en investor bør tåle, avhenger blant annet av økonomisk situasjon, tidshorisont og evnen til å håndtere tap.

Hvorfor indeksfond kan være det beste alternativet

Å slå aksjemarkedet over tid er vanskelig.

Aktive investorer konkurrerer med profesjonelle forvaltere, institusjoner og andre markedsaktører som kontinuerlig analyserer den samme informasjonen.

Det betyr ikke at enkeltinvestorer aldri kan oppnå bedre avkastning enn markedet.

Men det krever en fordel som er stor nok til å oppveie risiko, kostnader og muligheten for feilvurderinger.

For mange småsparere kan brede, rimelige indeksfond derfor være et hensiktsmessig alternativ.

Indeksfond gir eksponering mot mange selskaper, krever mindre løpende oppfølging og reduserer behovet for å ta stadige beslutninger om hvilke aksjer som skal kjøpes eller selges.

Også indeksinvestorer må imidlertid tåle betydelige nedturer. Et bredt fond beskytter ikke mot generelle børsfall.

Fordelen er først og fremst at investoren slipper å være avhengig av at noen få selskaper utvikler seg som forventet.

Den viktigste konkurransefordelen kan være tålmodighet

I finansmarkedene er det naturlig å lete etter den neste store investeringsmuligheten.

Men langsiktig avkastning handler ikke bare om å finne selskapene som vokser raskest, eller aksjene som stiger mest i en bestemt periode.

Det handler også om å unngå beslutninger som ødelegger for en ellers fornuftig strategi.

Investorer som har en realistisk tidshorisont, forstår risikoen de tar og klarer å holde fast ved gjennomtenkte beslutninger, kan ha bedre forutsetninger for å lykkes enn investorer som stadig forsøker å reagere på markedets neste bevegelse.

Det finnes ingen garanti for at tålmodighet gir god avkastning. Dårlige investeringer blir ikke gode bare fordi de beholdes lenge.

Men uten evnen til å håndtere usikkerhet kan selv en god investeringsstrategi bli vanskelig å gjennomføre.

Analyse kan avgjøre hvilke investeringer som er verdt å eie. Temperament og disiplin kan avgjøre om investoren klarer å gjennomføre strategien.